En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på pen strand . Mens vi gikk der , kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss.I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykk av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. Men i de vanskelige stundene , da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt med sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet. Dette fordtod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg , Herre , at hvis jeg fylte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest? Herren svarte: " mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine. "
Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. ( rom 6,5)
For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med ett ord fra Herren : Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer , skal slett ikke komme før de, som er sovnet inn. For når befalingen lyder , og det høres et rop fra over engelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra Himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Der etter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!
( 1. Tess. 4,14-18)